Askerspurten 2014

Egentlig var det snuppa på 5 år som var grunnen til at jeg ble påmeldt dette løpet. Hun ville løpe et barneløp, og dette var det som passet best i høst i forhold til datoen... og siden det var løp for voksne samtidig, meldte jeg meg like gjerne på selv også.

Klar for å løpe- i løpeskjørt!

Da uka begynte, hadde jeg aldri trodd at deltakelsen skulle gå som planlagt. Først fikk minstemann omgangssyke, og kvelden før løpet satte snuppa i gang også. På grunn av hjemme med syke barn, hadde jeg selv løpt intervaller kvelden i forveien fordi jeg bare måtte få det inn i løpet av uka, og selv om mine intervaller kanskje ikke er så harde, sånn objektivt sett, er de harde nok for meg. Da snuppa, etter 4 timers soving, likevel insisterte på at vi skulle dra, så ble det sånn.

Askerspurten er et lite løp, og en sånn lokal greie som jeg sikkert bare har fått med meg fordi jeg opprinnelig er fra Asker. Jeg innbilte meg at jeg ikke kom til å trives så godt i et sånt løp. Jeg liker best å gjemme meg i store folkemengder, og jeg er glad for å slippe og møte kjentfolk... men det var velsignet få av dem blant de rundt 200 voksne deltok på 5 eller 10 kilometer. I tillegg var det 140 barn som løp barneløpet rundt sentrum. Snuppa stilte i gruppe 6-12 år, selv om hun bare er 5, for å få lov til å løpe sammen med kusina si. Hun var ikke helt sitt vanlige energiske jeg, men gjennomførte likevel fin-fint!

Opplegget var helt greit, og fungerte når det ikke var flere startende enn det var, selv om køen for å hente startnummer til 5-kilometeren var litt lang. Før start for de voksne var det oppvarming med instruktør fra Asker treningssenter, og så var det bare å stille seg opp og vente på nedtellingen. Det var ikke tidtakingschips, så starten var felles, og sluttidene ble notert når vi kom i mål. Løypa hadde jeg så vidt sett på forhånd, og gjorde heller ikke mer research på det enn å konstatere at her har jeg mange (ikke så gode) minner fra gymtimer både på barne- og ungdomsskolen - og mange andre minner også! :) Men jeg har ikke løpt her i voksen alder. Løypa var merket, og helt uproblematisk å følge for en som er litt kjent, i hvert fall.  I kryss der det var mulig å ta feil, sto det løypevakter og pekte deg videre.

Starten gikk oppover, og jeg er jo ikke så glad i bakker... men jeg klarte å holde et jevnt tempo, selv om jeg ikke er rask, og gikk ikke en eneste gang. Videre bortover min gamle skolevei gikk det helt greit, selv om det mye av veien er slakt oppover. Det var ikke kilometerskilt underveis, og siden Endomondoen min for lengst har sluttet å snakke, savnet jeg litt begrep om hvordan jeg lå an, men jeg hadde jo en viss formening om jeg hadde løpt 2 eller 4 kilometer, i hvert fall.

Når jeg kom over Skaugumsjordene ble jeg neste litt glad. Det var så fint med sol over høstlige jorder! Selv om gymtimene i de samme bakkene var et helvete! ;) Jeg måtte til og med stoppe og ta et bilde... :)

Her føles det som hjemme :)

Når jeg kom til Vøyenveien, følte jeg at det fløt litt bedre. Da visste jeg at resten av veien ville gå greit. Jeg løp stort sett alene, men tok igjen en liten gruppe nedover Kattugledalen, og løp forbi noen av dem også (selv om en av dem klarte å finne mer energi enn meg til en liten innspurt)! I målområdet var det litt folk, og stands som hadde smaksprøver, så det ble en liten pizzabit etter målgang. Det var derimot ikke vann der (det savnet jeg), og jeg hadde ingen penger med meg, så jeg tuslet hjem til mamma og pappa framfor å vente i målområdet på av lillesøster fullførte.

Den offisielle sluttiden vet jeg enda ikke, men ut fra Endomondo ble den rundt 33 minutter på min 5-kilometer. Med bakkete løype og intervaller i beina er jeg sånn passe fornøyd med det, selv om jeg skulle ønske det hadde vært enda litt nærmere 30-tallet. Og siden jeg natta etter våknet med omgangssyke, vil jeg si at det var greit gjennomført for denne gang.

Løypekartet

P.S. Offisiell tid ble 33:13.